Saturday, April 15, 2006

 

Radikalisme og liberalisme: Et slags skuespill

Skrevet av Lars Akerhaug.

Bjørgulv Braanen skrev for en tid tilbake siden i Klassekampen at den borgerlige bloggoffensiven er på frammarsj. Han pekte på den nye siden politisk.no og godt etablerte document . Han har rett. Hva er det disse og andre liberalere, som Vampus eller Bjørn Stærk har til felles? Bortsett fra ganske ofte et nedlsagsfelt til høyre i politikken også en forkjempelse av mer eller mindre rettroende liberalisme. Document angriper venstresiden for å være det motsatte. I et ganske dårlig innlegg som raskt sporer av skriver Hans Rustad at om islamisme, stalinisme og (igjen) Braanen at den store løgnen er at den islamistiske retningen har noe som helst med venstresiden å gjøre. Islamismen er dypt reaksjonær, kvinneundertrykkende til tusen, anti-demokratisk og illiberal. Det er et forræderi mot de mest verdifulle sidene ved sosialismens historie.

Jeg skal ikke ta opp islamismesporet her. Det interessante er at Rustad gjengir en myte som nok er ganske omfangsrik på venstresiden om at det det er en automatisk sammenheng mellom liberalisme og venstre. Da snakker vi selvsagt ikke om markedsliberalisme, nyliberalisme eller liknende merkelapper på moderne kapitalisme, men liberalisme definert som liberale verdier.

For å illustrere dette tenkte jeg å ta opp tråden fra en diskusjon med Gud Bedre over en øl en gang i mars. Jeg er usikker på om han, tilstanden tatt i betraktning, husker denne diskusjonen, men ettersom han ikke blogger med eget navn gjør det kanskje ikke så mye. Deretter en dialog med min konservative venn, før vi lar sosialdemokratiet få det siste ordet. En slags veldig fri gjendiktning:

I

Mars i Oslo. Et utested i Oslo, trangt, langt og mørkt, fylt av fotballsupportere og noen forvilne radikale akademikere. Lars og Gud Bedre diskuterer ved et par bord nær inngangen, i et lokale som ellers har bord med ståplass/barkrakkhøyde.

Gud Bedre: Liberalisme, i ordets rette forstand, er radikalt.

Lars: Nei. Liberalisme i dag står i kontrast til den egentlige venstresiden.

Gud Bedre: Nei, for liberalisme er ikke det samme som markedsliberalisme etc.

Lars: Det er ikke det jeg mener. Alle forstår at vi ikke er for markedsliberalisme. Men liberalismen i dag, i den grad den fortsatt eksisterer, er et synonym for pene beskrivelser av dårlige intensjoner.

Gud Bedre: Ta Vampus for eksempel. Hun står langt på høyresiden. Men hun er for fri innvandring. Dette er et eksempel på at liberale verdier er radikale.

Lars: (hever stemmen): Jeg er også for fri innvandring. I et samfunn der arbeidsimport ikke er bygd på utbytting. Men i dag er fri innvandring, altså for eksempel import av polakker til norsk byggebransje, bare et redskap for å bryte ned norske arbeidstakeres rettigheter.

Gud Bedre: Det skjønner jeg ikke, vi er da for fri innvandring, det er i seg selv radikalt?

Lars: ...

Gud Bedre og Lars reiser seg for å røyke, noe Lars bare gjør når han drikker øl eller er i utlandet. Utenfor treffer de andre og en ny diskusjon tar til.

II


April i Oslo. Lars diskuterer med sinn venn, den konservative. De står utenfor et vannhull i byens østlige kanter. Akerselven renner under dem og ølen er billig. Stemningen er lystig og høylytt.

Lars: Du er jo for Samuel Huntington?

Den konservative: Nei. Jeg er jo ikke for sivilisasjonskrig. Jeg bare mener at han har noen poenger.

Lars: Det gjør jo jeg også.

Den konservative: Poenget er at kulturkonflikten utgjør en reell fare, mot vestlige verdier.

Lars: Det er omvendt. Det er vesten som angriper Islam.

Den konservative: Det vet jeg at du mener. Men du kan jo ikke nekte for at islamsk fundamentalisme står i motsetning også til dine verdier?

Lars (sporer av): Jeg deltok på demonstrasjonen mot trykkingen av tegningene av Profeten der borte (peker på Grønlands Torg).

Den konservative (overrasket): Gjorde du det?

Lars: Ja.

Den konservative: Men er du for å forby tegninger? Er du mot ytringsfrihet?

Lars: Jeg er ikke mot ytringsfrihet, men det går en grense.

Den konservative: Så du er for å forby tegningene?

Lars: Forbud eller ikke er ikke hovedspørsmålet. Poenget var å protestere mot det som var et angrep på islam og muslimer.

Av mer uklare årsaker sporer diskusjonen deretter av. Kanskje gikk en vakker kvinne forbi, kanskje trengte de to mer øl.

III

November i Damaskus. På et rom med to senger, hvor det flyter med CDer og tomme ølbokser sitter fire unge norske menn. De har spilt gitar, eller, rettere sagt, tre har spilt og Lars har sunget, noe han sjelden gjør uten å være påvirket av alkohol. Lars diskuterer med sin venn sosialdemokraten. Stemningen er opphisset:

Sosialdemokraten: Så du forsvarer IRAs bombeaksjoner?

Lars: Ikke uansett. Hvis det er nødvendig for å oppnå nasjonal uavhengighet.

Sosialdemokraten: Jeg skjønner ikke hvordan du kan forsvare politiske drap.

Lars: Det er lov å bruke våpen mot okkupantmakten.

Sosialdemokraten: Men ikke å drepe uskyldige.

Lars: Nei. Men IRA drepte ikke uskyldige. Bombene var alltid varslet. Det var engelskmennene
som valgte å ikke trekke folk ut av kjøpesentre for ikke å gi IRA seire.

Sosialdemokraten: Den kjøper jeg ikke.

Lars (skifter tema, peker på sosialdemokraten): Hva mener du om Quisling?

Sosialdemokraten: Hva mener du?

Lars: Synes du det var riktig å skyte Quisling.

Sosialdemokraten: Nei, hevn er feil.

Lars: Men Det Kongelige Norske Arbeiderparti drepte Quisling.

Sosialdemokraten: Ja, det var feil.

Lars: Men hevn er ikke alltid galt. Tenk på hvor mange drap og hvor mye tortur Quisling var ansvarlig for.

Sosialdemokraten: Det legitimerer ikke hevn.

Lars: Men det handler ikke bare om det. Tenk på alle de som led under andre verdenskrig. Å ikke henrette Quisling ville være å håne dem.

Sosialdemokraten: Dine verdier er motsatt av samfunnets verdier.

Slutt.

This page is powered by Blogger. Isn't yours?